Erfaring fra en veileder

Hvordan er det egentlig å være veileder for lærlinger i Helsefagarbeiderfaget ?

Mitt navn er Eva Viktoria Hovin. Jeg jobber ved en hjemmetjeneste i Trondheim kommune. Jeg er en meget stolt helsefagarbeider som har et brennende ønske om å dele min kunnskap og erfaring med den kommende generasjonen av fagarbeidere.

Jeg har bred erfaring innen faget da jeg har jobbet som assistent i mange år ved mange forskjellige enheter, alt fra rehabilitering, 04 post ved St Olavs hospital, sykehjem, hjemmetjeneste, delvis rusomsorg og psykiatri. På bakgrunn av dette tok jeg mitt fagbrev som privatist, som innebar at jeg måtte lese, lære og søke informasjon på egen hånd. Nysgjerrigheten for faget var alltid en pådriver for å komme lenger og forstå sammenhenger. På sikt ønsker jeg å utdanne meg til yrkesfaglærer.

For å svare på spørsmålet .. Å være veileder er spennende, utfordrende og lærerikt.

Du møter et menneske som har en viss grunnkunnskap om faget, som du skal bli med å utvikle, motivere til å lære, å mestre oppgavene og blomstre under utviklingen.

Samtidig trigger dette din egen nysgjerrighet til ditt eget fag. Ønsket om å holde seg oppdatert og lære fra den nye generasjonen. Det må man aldri slutte med å gjøre. Å være åpen for ny lærdom og lære å flette dette sammen med gammel visdom.

August - måneden jeg gleder meg til hvert år

Det er da enheten vår får lærlinger... Jeg sitter på nåler hele sommeren og kjenner sommerfuglene i magen for å møte lærlingen min.

Når jeg tok veilederkurs i regi av Trondheim kommune fikk jeg ett godt tips som jeg har praktisert fra dag 1: RING LÆRLINGEN FØR OPPSTART.  Presenter deg som den kommende veilederen og fortell at du gleder deg til å møte vedkommende og ser frem til samarbeidet. Dette tipset viste seg å være verdifullt og jeg oppfordrer alle veiledere å gjøre det samme.

Å jobbe innen hjemmetjenesten er ganske spesielt, derfor går (kjører) jeg sammen med min lærling de første 8-12 ukene etter oppstart. Vi tar imot 2. års lærlinger da disse har grunnkunnskap som er viktig å ha fordi vi jobber ofte selvstendig og må kunne vurdere situasjon.

Lærlingen følger min turnus og har derfor samme vakter. Det gir god anledning for å bli kjent, bidrar til å kartlegge fagkunnskap lærlingen har fra før og hva h*n  har lyst til og har behov for å jobbe med fremover. Jeg er opptatt av at lærlingen er enhetens lærling og er pådriver til at lærlingen både inkluderes og får muligheten til å lære av mine kolleger.

Å jobbe i hjemmetjenesten innebærer at vi går inn i brukernes hjem. Vi er gjester der og derfor kommer man langt med tillært alminnelig folkeskikk. Min erfaring er at dagens ungdom er høflige og har fått god oppdragelse. Vi etterstreber å ha veiledning og dokumentasjonstid slik de har krav på.

Jeg opplever at noen liker å få konkrete oppgaver og temaer å jobbe med mens andre ønsker å styre dette selv. Uansett er forutsigbarhet i veiledningstid viktig, for å forberede seg og å holde fokus.

Som veileder har man en betydningsfull jobb, et stort ansvar som man skal ta på alvor. Man er en rollemodell for lærlingen for fremtiden i arbeidslivet.

Heller ikke glem å ha det gøy underveis. Dele matpakken, hente hverandre en varm kopp kakao om morgenen og alle de små tingene som gjør at det blir et " vi" der lærlingen kan føle på det å være en del av fellesskapet, en verdifull kollega.


Hilsen Eva Viktoria Hovin, helsefagarbeider og veileder