En spesiell læretid - aldri så galt at det ikke er godt for noe

Etter en annerledes vår begynner vi endelig å få tilbake en litt mer normal hverdag. Lærlingkoordinator Annette Botten Gulbrandsen på Ladesletta helse- og velferdssenter har delt noen tanker på hvordan opplæring ble ivaretatt mens korona-viruset satte samfunnet på vent. 

Korona og lærlingoppfølging

Året startet som det pleier på Ladesletta HVS, med veiledningstimer, dokumentasjon i Olkweb, halvårsoppgaver og halvårsevalueringer i februar og bytte av avdeling 1. mars. Heldag med undervisning sto på planen i begynnelsen av april og refleksjonsgruppen til lærlingene gikk sin vante gang en time i måneden, dog med noe varierende oppmøte.

Den store spenningen lå først og fremst i gjennomføringen av halvårsoppgaven og bytte av avdeling, noe som ble et mye brukt tema i veiledningstimene. Men så kom koronaen, ikke bare til Kina og land langt borte, men til lille Norge og Trondheim og plutselig fikk vi alle et helt nytt fokus og en helt ny arbeidshverdag.

En ny tilværelse

Fra å være et levende senter, med mange aktiviteter, både på dagtid og kveld, så ble alt stengt ned over natten og vi fikk mange nye rutiner å forholde oss til. Alle planlagte aktiviteter og møter ble avlyst, pårørende fikk ikke lenger komme på besøk, det kom mailer og meldinger fra ledelsen flere ganger daglig, med nye rutiner og kriseberedskap. Det ble snakket om ekstra belegg i avdelingene, omdisponering av personalet, lange vakter, overtid, mangel på smitte utstyr, smittesporing, nærkontakt og klemming, karantene og isolering…

Og oppe i alt dette, sto også lærlingene, de fleste ganske unge og med sitt første møte med arbeidslivet, akkurat ferdig med første halvår, så smalt det.

De har imponert meg i denne tiden, de har tatt utfordringene på strak arm, gjennomført opplæring i smittevern, utført smittevask, rigget smitterom, tatt seg tid til å gi det lille ekstra til brukerne som nå ikke har fått møte sine nærmeste, gjennomført halvårsoppgaver, dokumentert på Olkweb, tatt del i alle de nye arbeidsoppgavene og rutinene, møtt opp i veiledningstimene med gode refleksjoner og spørsmål. Og oppi alt, så har jeg ikke hørt noen klager. Det har selvfølgelig vært bekymringer og spørsmål, men aldri klager. Opplevelsen min som veileder i denne tiden har vært at lærlingene har følt seg inkludert og nyttige, de har vært en like viktig del av dette som alle andre ansatte, og dette gir helt klart mestring og utvikling i faget. De er jo litt heldige å, de går jo ut som “eksperter” i smittevern, det er det ikke alle lærlinger som kan skilte med.

Veilederrollen

Som veileder i denne perioden, har fokuset vært å prøve å få til en så normal hverdag som mulig for våre lærlinger. Veiledningstimene har blitt gjennomført, på trygg avstand selvfølgelig. I veiledningstimene har korona pandemien vært et gjennomgående tema, med tanker og refleksjoner rundt smittevern, smittesporing, karantene, fritid, familie, tidsaspekt og kanskje mest av alt hva skjer hvis vi får det inn på senteret og hvordan skal vi stå i det, hvordan mestre en slik situasjon.

Nå ser vi at hverdagen forsiktig begynner å komme tilbake, og kan senke skuldrene litt og håpe på en mer normal arbeidshverdag. Men oppi det hele har vi jo fått til ganske mye, bare på en annen måte, vi kommer langt med digitale verktøy, gode rutiner, godt humør og samarbeid. ALT BLIR BRA..

Hilsen lærlingkoordinator Annette Botten Gulbrandsen på Ladesletta helse- og velferdssenter