Har du noen ganger tenkt at du burde ha valgt annerledes? Noen trenger å skifte retning for å komme riktig spor. Vi har bedt tidligere lærling Kristoffer fortelle om sin reise til fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Omvalg førte til mestringsfølelse

Hei jeg heter Kristoffer Eriksen, er 23 år, og tok fagbrevet i barne- og ungdomsarbeiderfaget i mai 2020.

Tidligere ville jeg bli snekker og valgte tømrerfag på videregående skole og jobba som snekkerlærling i et år. I læretiden kjente jeg at motivasjonen forsvant, jeg følte nederlag og skam, mestringsfølelsen var dalende og jeg holdt på å “miste meg selv”. Etterhvert så jeg ikke min fremtid i snekkeryrket. Jeg tok kontakt med NAV, som gjorde at det åpnet seg nye muligheter for meg. Saksbehandler på NAV hjalp meg via yrkesveiledning og en bedrift var villig til å gi meg praksisplass i barnehagen. Jeg startet med å jobbe der for å se om dette yrket var noe for meg. Jeg merket etterhvert at jobben ga meg noe, og kjente litt om litt at mestringsfølelsen kom tilbake og jeg ble en glad gutt igjen.

Flere i samme båt

Jeg var klar for å satse på barne-og ungdomsfaget, så jeg begynte på helse- og oppvekstfag vg1. I denne prosessen hadde jeg en opplevelse som var veldig positiv for meg. Jeg oppdaget at i klassen var det flere enn meg som hadde gjort omvalg - alle var “i samme båt”- alle hadde tatt omvalg til nytt yrke. Wow - det var overraskende, nederlagsfølelsen ble ikke lenger så stor. Jeg følte meg ikke lengre alene om å ta omvalg, det snudde “ting” på hodet og jeg fikk en større forståelse.

Jeg opplever å bli motivert av litt motstand som gir meg ekstra motivasjon. Stolt var jeg da jeg kjøpte leilighet på samme tid som jeg ble barne- og ungdomsarbeider lærling.

Læretiden i barnehage og skole har vært lærerik og spennende, der snekker ferdighetene brukes flittig i barne-og ungdomsarbeiderfaget. Der lærer jeg barna å vise respekt for å bruke sag og andre verktøy. Det kommer barna godt til nytte og gir dem mestringsfølelse.

God erfaring å ta med videre

Barne-og ungdomsarbeideren jobber mye med mestring hos barn og unge. Jeg tror at min erfaring med å kjenne på dalende mestringsfølelse er en kompetanse jeg kan bruke i mitt fagfelt. At mestringsfølelse er en ferskvare - er det ingen tvil om.

Heldige meg har blitt kontaktet av flere praksisplasser der jeg var i praksis. At de husker meg og vil ha meg som vikar tar jeg som et godt tegn. Husker en episode der jeg, enhetsleder, avdelingsleder og andre kolleger hadde et planleggingsmøte i barnehagen. Jeg kjente der jeg satt at det var moro å sitte i en slik “setting” og å kunne påvirke med refleksjoner og meninger. Det er fint å være en del av et team som bidrar i barns oppvekst og å gjøre en forskjell for barn- og unge. Jeg føler meg heldig som har møtt gode mennesker i praksisfeltet og som vil meg vel. Helt siden jeg bestemte meg for å ta omvalg har det bare gått oppover.

Det er ekstra moro at enhetsleder i barnehagen der jeg var i første lærlinge år, har tatt kontakt for å høre om jeg kan jobbe der. Ikke fast stilling men det hørtes ut som om det var gode muligheter for å jobbe.

Jeg er takknemlig og stolt over at jeg har gjennomført læretiden og tatt fagbrev i barne-og ungdomsarbeiderfaget.